Når barn fyller ett år er de fleste kommet opp i en oppreist posisjon. Å lære seg å stå og å gå på egne ben er oppgaven barnet har i det første leveåret. Dette greier de fleste barn selv om det første leveår ikke var optimalt, selv om de hoppet over utviklingstrinn som mageleie, krabbing osv. En blokkering i de øvre nakkeledd forhindrer ikke at barnet kommer opp i stående stilling eller i å gå.
Men årsaken til KISS-syndromet ”vokser de ikke av seg”, men symptomene kompenseres og kan for eksempel bli tydelig i en noe forsinket/forstyrret motorisk utvikling. Vegetative symptomer som sikling, søvnforstyrrelser kan henge igjen, skjev hodestilling, tegn på dårlig koordinasjon og usikker balanse kan sees. Sist nevnte ser man ofte først når det stilles høyere krav til barnet Det kan være vanskelig for en fire-åring med KISS å gå i trapp, barnet snubler mye, det er vanskelig å sykle på trehjulsykkel, å skli ned en sklie er skummelt, barnet kan ha høydeskrekk osv. Å male er kjedelig, å bygge tårn med klosser er et vanskelig prosjekt.
Man ser ofte, pga. store variasjoner i normalutvikling, at påfallende fin-/grovmotorikk i småbarnsalderen blir oversett eller bagatellisert.
Men også i atferden (på det emosjonelle plan, eller sosiale sammenhenger) kan en forstyrrelse i de øvre nakkeledd sette sine spor.
KISS/KIDD-barn kan være meget aktive og disse barna kan bli oppfattet som ”voldsomme”. Dette er ofte et problem med dosering av kraft.
Andre barn med KISS kan være meget rolige i småbarnsalder, men noen får problemer når de når skolealderen.
Barn som har siklet og gulpet mye som spedbarn utvikler hyppigere språkproblemer. Språkutviklingen kan være forstyrret, barnet har et lite ordforråd, ofte forbundet med dårlig uttale.
Noen barn får problemer med mage/tarmfunksjonen. Problemer som forstoppelse (obstipasjon) kan være et symptom på en dysfunksjon i de øvre nakkeledd. Til nå har man aldri gjennomført en funksjonsundersøkelse av nakken til barn som blir innlagt på sykehus med forstoppelse, men der man ikke finner andre årsaker bør en slik undersøkelse gjennomføres.
Å diagnostisere holdning til en fireåring er ofte vanskelig. Men hos noen barn kan man se en tydelig skjevstilling i nakken, andre står med økt svai i korsryggen og innadroterte ben. Symptomene hos småbarn er mer sammensatt og problematikken blir mer synlig når det stilles større krav på ulike plan.
