Les kronikken i Aftenposten her.
Les Fedon Lindbergs tilsvar her.
Les overlege Carl-Fredrik Bassøes tilsvar her.
Vår kommentar:
La oss se litt nærmere på hvordan et kosthold med redusert innhold av karbohydrater påvirker miljøet. "Miljøet" omfatter så mange ulike forhold at konklusjonene om noe er skadelig for miljøet kan bli forskjellig avhengig av hva som anses som mest negativt for miljøet. Noen vil si at økte CO2-utslipp er det mest negative med matproduksjonen, mens andre kanskje vil hevde at det er viktigere å vurdere bruken av sprøytemidler. Imidlertid er det energiforbruket og dermed også i stor grad CO2-utslippene som i det store og det hele har utgjort hovedankepunktene med hensyn til det å ha et karbohydratredusert kosthold, og vi vil i hovedsak ha dette som utgangspunkt.
Grafen over er laget av Environmental working group og Cleanmetrics, og viser hvor mye CO2 som dannes når ulik mat produseres. Detaljene om hvordan de har gått fram kan leses her.
Som du kan se når det gjelder hvordan de har gått fram ser det ut til at de har vært ganske grundige når det gjelder å vurdere alle mulige faktorer som virker inn på energiregnskapet. De har tatt med alt fra hvor mye energi som brukes på å lage sprøytemidler og påføre dette på plantene, hvor mye av ulike typer mat som vanligvis kastes, energibruk ved transport av mat/dyr og energibruk ved oppvarming av klekkerier og så videre. Vi kan for enkelhetsskyld gå ut i fra at disse tallene stemmer rimelig bra.
Kilo for kilo gir skjev fremstilling
Det er imidlertid minst ett stort problem med å framstille CO2-utslippene fra ulike typer mat slik det er gjort i grafen over. Det tas ikke hensyn til at energien man får fra ulike typer mat er forskjellig. Dette gjør en kilo for kilo-sammenligning ikke relevant for hvordan mat påvirker utslippene da man trenger færre kilo mat om man for eksempel spiser kjøtt enn poteter. For eksempel: per 100 gram kjøtt (biff) er det 190 kcal og per 100 gram poteter (ukokt) er det 72 kcal. Hovedgrunner til at energiinnholdet er forskjellig i ulike matvarer er mengden vann og mengden fett versus karbohydrater og proteiner (fett inneholder mer enn dobbelt så mye energi per vekt enn rent sukker og rent protein). Likevel, CO2-utslippene er høyere ved produksjon av dyremat enn plantemat også etter korrigering for dette. Men, det er flere andre forhold som må tas hensyn til før det kan konkluderes med at et kosthold med lite karbohydrater er mer skadelig for miljøet.
Overvektige trenger mer energi enn normalvektige
Ett forhold er effekten av ulike mengder karbohydrater på kroppsvekten og helsen, noe også Fedon nevner i Aftenposten. Slik det er vist i gjentatte studier er et kosthold med mindre karbohydrater noe som gir større vektreduksjon enn rådene Norum forfekter, for å nevne én faktor. Vektreduksjon, under forutsetning av at samme aktivitetsnivå opprettholdes, vil bety et redusert behov for mat, både mens vektreduksjonen pågår og etterpå. Det er imidlertid så mange usikre faktorer som påvirker hvor mye energi det er snakk om når det gjelder spart energiinntak så det forsøkes ikke å regne på hvor mye dette kan være snakk om her. Men det kan altså trekkes fra enda mer med hensyn til hvor mye kjøttproduksjon gir av CO2-utslipp.
Ikke-animalske fettkilder
Et annet forhold er det at kosthold med mindre karbohydrater ikke må bety et klart høyere kjøttinntak. Avokado, nøtter, oliven, noen typer fisk, soyabønner og planteoljer inneholder mye fett og kan erstatte mye av kjøttet.
Produksjon av både animalske og vegetabilske matvarer
Et tredje forhold er at et landbruk der både produksjon av animalske og vegetabilske produkter inngår, og helst på samme gård, kan bidra til en mer naturlig og energisparende matproduksjon. For eksempel kan ekskrementene til dyr brukes som gjødsel, dyras beite kan inngå i vekselbruk med dyrking av mat til mennesker, og mat som ikke egner seg til menneskeføde kan brukes som dyrefor - uten at det kreves energi til transporten av maten. I rapporten til EWG er det produksjonsmetodene som brukes i USA som har gitt grunnlag for regnestykkene. Et landbruk som vi har I Norge eller som legges opp annerledes vil dermed kunne gi ganske andre beregninger av hvor miljøvennlig produksjon av ulike matvarer er. En forskjell fra USA er at vi i Norge i større grad har dyr som beiter i utmark. Dyr som beiter på utmark bidrar med så godt som null nettoproduksjon av CO2 før dyrene slaktes.
Uanstendig og skadelig
Den ensidige framstillingen som Norum gjør av lavkarbo og at han velger å overse forskningen på effekter av et redusert inntak av karbohydrater på helsen er ikke bare uanstendig, det er skadelig for folkehelsen.
